Om små menn
Jeg har egentlig tenkt at denne bloggen skal handle om alt annet enn politikk, for det driver jeg alt for mye med fra før av. Jeg har også hatt en tanke om at bloggen skal handle om alt jeg liker som ingen andre vil høre på. Som hva jeg spiser til middag, om den nye buksen jeg kjøpte, skoene, katten min og macen min. Det har forsåvidt endt opp med at jeg nesten aldri skriver noe, fordi ALT er jo politikk. Det der "grenser for politikk" greiene Unge Høye og Unge Venstre driver med er jo bare tull? Bussen jeg tar, leiligheten jeg bor i, maten jeg spiser og skolen jeg gikk på ER politikk. For å ikke snakke om minst like viktige ting: Damen som blir slått av mannen sin, damen som blir voldtatt på fest og jenter som får dårlig selvtillit ER politikk. Det er ikke bare tragedier enkelte damers liv, det er del av et undertrykkende mønster. Dessverre er vi så fremmedgjort at vi ikke ser på produksjonen i samfunnet som en del av vårt menneskelige fellesskap. Vi ser ikke på tragedier i kvinners liv som en del av et undertrykkende mønster. Som revolusjonær har jeg jo sånn sett tatt på meg den største oppgaven jeg overhodet kunne tatt fatt i: Fjerne den j**** undertrykkingen og skape et nytt klasseløst samfunn. Heldigvis er jeg ikke alene.
Jeg bestemte meg for å skrive dette innlegget etter å ha lest den siste oppdateringen på Lone sin blogg. Mest fordi det innlegget var så jævlig bra! Og inspirerte meg til å ta opp et spørsmål som jeg har tenkt på lenge. Og det er: Hvem faen er disse mennene som skriver i kommentarfeltet på dagbladet?
Vi i RU gikk nylig ut mot reklamen til J&J, som fremmer et forkastelig kvinnesyn. Det er både rett og rimelig etter min mening. Men hvorfor klikker menn når vi går ut mot dette? Hva er det vi treffer i disse mennene som gjør de så usannsynelig provosert? Vi truer vel kanskje deres frihet til å se på nakne damer. Men jeg har bare en ting å si til dere: Damer er også hele mennesker! Vi er ikke fornøyd med å bli redusert til et verktøy for menns tilfredsstillelse. Og la meg ha en ting klar: dette handler ikke om hun halvnakne damen i J&J reklamen, og om hvorvidt hun som individ føler seg undertrykt eller ei. Eller om dette er en frivillig handling fra hennes side. Hva er dette for noe Tatcherpiss? "Det finnes ikke samfunn bare individer my ass".
Men for å si det enkelt. Hvem er mest makt i samfunnet?
Han her?
Eller hun her?
Hvem av disse har mest mulighet til selvrealisering? Hvem har den frieste kjønnsrollen? Om damer skal bli redusert til sine "feminine" egenskaper og sitt utseende fører det nødvendigvis til at vi snakker mindre, tar mindre plass, får mindre makt.
Og for å dra den lenger:
Hvorfor kan menn se sånn ut?
Men damer MÅ se sånn ut?
Missforstå meg rett: Jeg mener at både kvinner og menn burde frigjøres fra kjønnsrollen sin. Jeg vet og at skjønnhetspress mot menn er "up-and-comming", og at alle kjønnsroller er et hinder for individets frihet. Men alt i alt: Hvem vinner på at dagens samfunn er som det er?
Damer har rett til å stå opp for seg selv, til å selvrealisere seg selv, jeg bare håper flere jenter blir med! Hvis små menn der ute føler seg truet av dette er det kanskje på tide å tenke seg om en gang til. For det er det gutta i kommentarfeltet på dagbladet.no er. SMÅ menn. Jeg sier som John Olav Nilsen: Menn som ingen trenger, og menn som ingen vil ha. Deal with it or STFU!
Jeg trenger ikke å si mer, for Kjersti Ericsson sa det perfekt:
Og ja, det er den orgniale tittelen ;)
|
LÆREVISE TIL MARTE OM KJÆRLIGHETEN Vær alltid gjestfri. Ta godt imot den når den kommer. Men: Vær ikke gjerrig. Hold aldri regnskap over kjærtegn. Så: Du kom til verden, rund og myk og god å ta på. Så: De venter på deg. Å, du kommer til å tenne Så: |
